Hovedårsaken til bleking av blekede stoffer er at blekemidler ødelegger pigmentmolekyler i stoffet gjennom oksidasjon, noe som får dem til å miste farger og oppnå effekten av bleking. Spesifikt omdanner blekemiddel fargede molekyler til fargeløse molekyler gjennom oksidasjonsreaksjoner, som oppløses eller fjernes i vann, og dermed gjør stoffet hvitt.
Typer og prinsipper for blekemidler
Oksidasjonsblekingmidler: som natriumhypokloritt (NaClo), kalsiumhypokloritt (Ca (CLO) ₂), hydrogenperoksyd (H ₂ O ₂), etc. Disse blekemidlene ødelegger pigmentmolekyler gjennom sterke oksidasjon, produserende fargeløse stoffer. Imidlertid kan oksidativ bleking forårsake visse skader på fibre, så det er nødvendig å kontrollere blekingsforholdene godt.
Reduktive blekemidler: slik som natriumbisulfitt (NAHSO3), natriumhydrosulfitt (Na ₂ S ₂ O ₄), etc. Disse blekingsmidlene reduserer pigmenter til kromoforforbindelser gjennom reduksjon, men effekten er ustabil og utsatt for misløsning på grunn av oksidasjon. De er egnet for stoffer som silke og ull.
Problemer som skal bemerkes under blekingsprosess
Kontroller blekingsforhold, inkludert temperatur, pH -verdi, tid og konsentrasjon. For eksempel har natriumhypokloritt en bedre blekingseffekt under pH -verdier fra 9 til 11. Overdreven temperatur kan skade fibre, mens overdreven konsentrasjon kan skade stoffstyrken.
Å velge passende blekemiddel: Hydrogenperoksyd (H ₂ O ₂) er et utmerket oksidativt blekemiddel som forårsaker minimal fiberskade og ikke produserer skadelige gasser, noe som gjør det egnet for bomullsstoffer. Imidlertid har det en høy kostnad og krever rustfritt stålutstyr.
Å håndtere problemer med vannkvalitet: Hvis vannet inneholder divalente jernioner, kan det føre til gule flekker på blekede stoffer. Jernioner kan fjernes ved syrevask.
Ved å velge og bruke blekemidler rimelig, og strengt kontrollere blekingsforhold, kan hvitheten til stoffer forbedres effektivt og fiberskader kan reduseres.
